torsdag 2. juli 2015

Grønn krisepakke

Blir Erna Solberg i framtiden husket som statsministeren som slapp massearbeidsløsheten løs i Norge? 

Det er mørke skyer over norsk økonomi. 117.000 står uten jobb, 80 000 er helt ledige.
Det er ingenting som forsterker Forskjells-Norge mer enn arbeidsledighet. Det er til og med Høyre enige i: «Den viktigste ulikheten mellom folk er om de har jobb eller ei», sa Høyres Svein Flåtten til Klassekampen i fjor.

Får ledigheten bite seg fast nå, vil det forsterke Forskjells-Norge på et kritisk tidspunkt. De økonomiske forskjellene er historisk høye, vi må tilbake på 30-tallet for å finne maken. Dette er med andre ord ikke tiden for «vente og se»-politikk. Derfor er det alvorlig at den mørkeblå regjeringa gjør nesten alt feil i møtet med den økende ledigheten.

For det første prøver de å møte økende ledighet med skattelette. Det er ren idioti. Hvorfor skal en bedriftsleder som sliter med å holde ansatte i aktivitet, ansette flere så fort skattene kuttes? Det hjelper ikke med skattelette om ordrebøkene er tomme.

Det er en myte at så fort man gir kapitaleiere og investorer skatteletter, bruker de pengene på å ansette noen. Målet til en investor er ikke å ansette flest mulig, men å få best mulig profitt. Derfor er det mer sannsynlig at pengene går til investeringer i brukt eiendom. Det gir høy avkastning, men ikke mange arbeidsplasser.

Skattekuttene gjør også at kommunene får lavere inntekter, som i neste omgang betyr færre arbeidsplasser. Tallet på ledige stillinger i offentlig sektor er 20–30 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Og færre ansatte i offentlig sektor gir mindre etterspørsel i privat sektor.

For det andre gjør regjeringa ingen ekstrainnsats for å skape nye jobber. Dette er Siv Jensens nye arbeidslinje: De som ikke kan jobbe skal tvinges til det – mens de som har utdanning, mulighet og motivasjon, de skal gå ledige og vente på at markedet snur.

For det tredje gjør de det lettere å ansette midlertidig. Det betyr at de faste jobbene som ryker nå vil erstattes av flere midlertidige stillinger når økonomien tar seg opp igjen.

Om de ikke våkner og tar grep, vil Solberg-regjeringen bli husket som regjeringa som slapp massearbeidsløsheten løs i Norge.

Men én ting har de mørkeblå rett i: Det trengs ikke noen krisepakke for oljeindustrien. Det er en næring som uansett må trappes ned. Men det betyr ikke at de oljeansatte ikke trenger en krisepakke. Ingenting tyder på at Siv Jensen har forstått forskjellen.

Om Jensen skulle komme på bedre tanker, har hun muligheten til å slå to fluer i ett smekk: Med en grønn krisepakke kan arbeidsledigheten kontres samtidig som vi får fart på den grønne omstillinga. Her er Rødts forslag til hva en grønn krisepakke blant annet kan inneholde:

1. Opprusting av vannkraft
Over halvparten av aggregatene som er i drift i norske vannkraftverk er over 40 år gamle. En storstilt oppgradering av de 330 eldste aggregatene vil både gi arbeidsplasser og mer ren energi. I følge beregninger fra NVE kan moderninsering av eksisterende vannkraftverk gi mellom 8 - 10 TWh i tilleggproduksjon, fire ganger så mye som den totale vindkraftproduksjonen i 2013. 

2. Enøk i kommunene
Kommunene kan få penger til å investere i energisparing: Nye vinduer, solceller på taket og etterisolering, for å nevne noe. Dette vil gi arbeidsplasser umiddelbart, og på sikt vil det betale seg fordi strømregninga blir lavere. Alle kommuner har allerede en klima- og miljøplan hvor slike tiltak er planlagt, men dårlig økonomi gjør ofte at de utsettes. Om staten stiller med midler er det bare å sette i gang. 

I etterkant av finanskrisa fikk kommunene 4 mrd i friske tilskudd til vedlikehold, samtidig som støtten via ENOVA ble doblet. Det er ingen grunn til at tiltak i denne størrelsesorden ikke skal settes igang nå.

3. Pilotprosjekter i statlig regi
Regjeringa kan finansiere pilotprosjekter for å kickstarte miljøteknologi:  For det første utvikling av offshore vindkraft. En undersøkelse gjort av Agenda viser at 3 av 4 ansatte i petroleumssektoren mener de har kompetanse som er relevant for andre næringer. Offshore vindkraft scorer høyest. Mange med riktig kompetanse blir arbeidsledige i disse dager, og da bør vi hjelpe dem over i jobber i offshore vindkraft. 
For det andre utvikling av fiskeoppdrett i lukka anlegg. Dette har blitt forsøkt i mindre skala allerede, men svært gode resultater. Her kan man skape arbeidsplasser samtidig som man løser miljøproblemene knytta til dagens oppdrettsmetoder.  

4. Samferdsel
Før var veibygging den typiske måten å møte økende ledighet på. Denne gangen bør vi heller sette pengene på miljøvennlig infrastruktur. I jernbanen finnes det en lang kø av prosjekter som er ferdig planlagt. De må framskyndes slik at vi setter folk i arbeid for å bygge nye krysningsspor, dobbeltspor og ta igjen vedlikeholdsetterslepet.   

5. Rammebetingelser for kraftforedlende industri
Over hele landet finnes det aluminiumsprodusenter og liknende industri som har ønske om å utvide eller investere i mer miljøvennlig teknologi. Men de sitter på gjerdet fordi framtidsutsiktene er for uforutsigbare, særlig med tanke på strømprisen. Stortinget bør innføre et nytt industrikraftregime, som gir stabil og rimelig strøm til industrien mot at de forplikter seg til energieffektivisering og produksjon i Norge. På kort sikt vil det gjøre at mange hopper ned fra gjerdet og setter i gang nye prosjekter som skaper nye arbeidsplasser.  En satsing på kraftforedlende industri betyr også at man må skrinlegge planene om nye kraftkabler til utlandet.

Men hvor skal man hente pengene fra? Et godt sted å starte er de 12 mrd kronene som årlig brukes på å subsidiere oljeleting som går med underskudd. Det betyr i praksis å flytte penger fra et statlig subsidie som holder oljeindustrien kunstig høy, over til å skape nye, grønne arbeidsplasser. Om Siv Jensen mener alvor med at dette er en næring som uansett skal bli mindre, bør vel det passe Jensens uttalte prosjekt godt?

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og samfunnsøkonom


Publisert i Klassekampen 02.07.2015.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar