tirsdag 28. juni 2016

Når dagpengene tar slutt

* Over 27 000 arbeidsledige står i fare for å miste dagpengene det neste året.
* Dette er mennesker som har bidratt og betalt skatt, men som nå sviktes.
* Hva gjør arbeidsminister Anniken Hauglie med saken?


Tenk deg at du er en av dem som har gjort alt det Norge har bedt deg om. Tatt en trygg fagutdanning. Blitt en del av det norske eksporteventyret. Slått rot på Sør-Vestlandet. Jobba masse, i blant mer enn du hadde lyst til. Jobba mens andre hadde fri, jobba mens andre sov, jobba mens andre feirer jul. Holdt hjulene i gang. Betalt skatten din. Sett ungene dine vokse opp, tenkt at «nå, endelig, begynner ting å falle på plass».

Så stuper oljeprisen. Du blir arbeidsledig, men du lar deg ikke knekke så lett. Det må da finnes andre jobber for en med erfaring og stå på-vilje. Men fullt så lett er det ikke. Det er tross alt dobbelt så mange arbeidsledige som det er ledige stillinger der ute. De jobbene du er kvalifisert for, er det få av. De andre vil ikke ha deg. Arbeidsgivere er redde for å ansette deg, i frykt for å miste deg tilbake til din gamle bransje så fort hjulene er i gang igjen.

Du innser at dette vil ta litt tid. Nå gjelder det å stå han av, så blir det bruk for meg når pilene snur. Dette blir tøft, men heldigvis er det hjelp å få, tenker du. En som har bidratt så mye inn i fellesskapet, kommer vel til å få hjelp av det samme fellesskapet? Vi lever tross alt i en velferdsstat. Gjør vi ikke?

Godt spørsmål. Norge er utvilsomt en velferdsstat for dem som tar utdanning, er i jobb eller har barn. Men er Norge en velferdsstat for dem som rammes av arbeidsledighet? Mulig vi en gang var det, men ikke nå lengre. Ikke for dem som blir gående lenge uten jobb grunnet arbeidsledighetskrisa.

Det handler om dagpenger. Dagpengene er sikkerhetsnettet som skal beskytte oss fra ruin om vi rammes av arbeidsledighet. Og ikke minst: beskytte alle de andre mot at arbeidsgivere kan bruke desperate arbeidsledige til å presse ned lønns- og arbeidsforhold. Dagpengene er en av bærebjelke som tryggheten og friheten vår hviler på.

Problemet er at man mister retten til dagpenger etter to år. Ideen som ligger bak er klar: Er du arbeidsledig lengre enn to år, er det din egen skyld. Da har du blitt for lat, og må piskes tilbake i jobb. Men er det så enkelt? 135 000 mennesker går uten jobb nå. Det er langt flere enn det er ledige stillinger. Å tro at mer pisk vil få alle i jobb er å benekte fakta. Det er som å leke stolleken og tro at det blir stoler til alle hvis alle bare løper fort nok.

VG fortalte tidligere i år om 38 år gamle Thomas. Etter høyere utdanning innen IT og elektro jobba han i 12 år i oljebransjen før han mista jobben. Han søkte over 1000 jobber, men ble ikke en gang innkalt til intervju. Til slutt hadde han hatt dagpenger i to år, og da stoppet utbetalingene. Men dukket det automatisk opp en jobb bare fordi dagpengene forsvant? Selvfølgelig ikke.

Det eneste nye var at Thomas og familien ble fattigere. Han fikk ikke en gang sosialhjelp, siden kona fortsatt var i jobb. Tilslutt var han så desperat at han sto fram i VG, og fikk heldigvis jobb i tide så huset ikke måtte selges.

Men Thomas er ikke den eneste. Nye tall fra Nav viser at over 27 000 mennesker mister dagpengene det kommende året hvis de ikke klarer å skaffe seg jobb. En del vil sikkert få seg jobb innen fristen. Men enda sikrere er det at veldig mange ikke vil klare det. Med mindre noe gjøres, vil vi få titusenvis av nye fattige familier det kommende året. Barn som gruer seg til skoleferien er over, siden de ikke har noen ferie å fortelle klassen om. Mødre med klump i magen. Fedre som skammer seg. Og ikke minst: Titusenvis desperate arbeidsledige som er klare til å underby de av oss som fortsatt har jobb. En oppskrift på å forsterke forskjells-Norge.

En sosial katastrofe er på vei. Og den er menneskeskapt. Dette skjer fordi partiene på høyresiden har svekket dagpenge-rettighetene våre hver gang de har hatt makt. Og de rødgrønne rettet ikke opp skadene da de hadde sjansen. Resultatet er at dagpengene gir langt mindre trygghet i dag enn sist det var arbeidsledighetskrise i Norge på 90-tallet.

Hva vil arbeidsminister Anniken Hauglie gjøre? Et mulig strakstiltak er å utvide dagpengeperioden til tre år. Helt fram til 2003 varte dagpengene i tre år. Det eneste som trengs, er at Anniken Hauglie svelger stoltheten og innrømmer at Høyre tok feil da de kuttet perioden ned til to år.

Nå høres det kanskje ut som om jeg gjerne vil at flere skal gå på dagpenger. Det er feil, vi må ha et system som får folk i jobb. Derfor er det helt rimelig at det stilles visse krav, for å sikre at ordningen ikke er en hvilepute. Dette er penger man får mens man søker nye jobber, og får man tilbud om jobb til anstendige vilkår skal man si ja. Men vi må også ha et system som tar vare på folk når det rett og slett er for få jobber. Vanlige folk skal ikke straffes for at regjeringa ikke klarer å få ned arbeidsledigheten. Det er dessverre det som er i ferd med å skje nå.

Publisert i VG 27.06.2016.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar